Siden 2017 har Porsanger kommunes økonomi vist katastrofale tall. Kommunen har hver måned gått med mellom 1 og 2 millioner kroner i underskudd. De to siste årene har resultatet blitt over 30 millioner kroner i minus, og et nytt underskudd vil trolig gjenta seg i 2020. Historien som ROBEK-kommune vil trolig fortsette ut hele inneværende valgperiode. Overføringene fra Staten blir mindre og oppgavene blir flere. Det er tvilsomt at kommunen vår klarer å snu økonomien på kort tid. Derfor må vi endre måten vi jobber på.
Den første løsningen er å avstå fra særlig unødvendige investeringer som ikke kommer befolkningen vår til gode. Store feilinvesteringer som seawalk (35 mill. kroner) og hybelbygg (46 mill. kroner) gir kommunen store utgifter i årlige renter og avdrag. Sistnevnte har en viktig funksjon sammenliknet med seawalk, men det må erkjennes at det ikke er en kommunal oppgave å verken bygge eller drive hybelbygg for videregående elever.
Alle budsjetter som vedtas tar utgangspunkt i kommunedirektørens anbefaling. Deretter flikker politikerne på budsjettet og flytter noen millioner kroner hit og dit. Handlingsrommet er ikke stort, selv ikke med god økonomi, da det aller meste allerede er ferdig budsjettert av administrasjonen. Et tenkt eksempel: Kommunestyret gjør ingen endringer og vedtar kommunedirektørens anbefaling til budsjett. Da har ingen politikere fått anledning til å rote det til og økonomien vil være i trygge hender. Sannheten er at selv med kommunedirektørens egen budsjettanbefaling ville kommunen gått med dundrende underskudd.
Så hva er galt med Porsanger kommunes budsjett? Svaret er ingenting. Det er ingenting som er galt med budsjettet. Utfordringen er hvordan vi forholder oss til det og hvordan budsjettet brukes, for et budsjett må følges og følges med på hele tiden. I dag har jeg inntrykk av at budsjettet er noe som plasseres i skrivebordsskuffen inntil regnskapsresultatet foreligger. Deretter drar man budsjettet frem for å se om regnskapet traff. Slik forholder vi politikere oss til budsjettet. Vi følger ikke med underveis.
Og det er nettopp her løsningen ligger, med å følge med, hele tiden. Den tiden jeg har fulgt med i politikken skal jeg innrømme at politikerne har latt «økonomi» være noe administrasjonen og kommunedirektøren holder på med. Satt på spissen er det kun en gang i året politikerne bryr seg om tall, og det er i desember når budsjettet skal vedtas. I kommunestyremøtene har jeg (nesten) aldri sett noen gå på talerstolen for å spørre om hvordan det står til med tallene. Tallene er bare noe vi venter på til kommunedirektøren har dem klare. Og selv når tallene ikke er klare til avtalt tid, er det heller ingen som etterspør dem.
Ta for eksempel kommunens økonomiske tertialmelding datert «Juni 2019». Denne ble presentert for formannskapet i slutten av november(!) 2019. Det skal ikke være nødvendig å si at det er for sent. Tertialmeldingen «September 2019» ble presentert for kommunestyret i desember(!), samtidig som budsjett 2020 skulle behandles. Hva er vitsen å skrive disse rapportene når selv ikke kommunedirektøren bryr seg om de blir ferdige eller ikke? Da lurer jeg på hvem som egentlig har kontroll og oversikt over økonomien i Porsanger. Er det noen som i det hele tatt har overordnet oversikt og klarer å se helheten i kommunens totale resultater?
Disse økonomiske rapportene er kommunens viktigste økonomiske styringsverktøy (hvis de brukes). Rapportene skal gi et solid innblikk i kommunens økonomiske stilling, og er en særdeles viktig del av beslutningsgrunnlaget for alle kommunale ledere, være seg politikere og ansatte. Det er i disse rapportene svarene ligger, men de kommer for sent og de kommer for sjeldent. Men viktigst av alt, de overses, både av politikerne og kommunedirektøren. Det er denne holdningen som må endres. Og da må det en bevisstgjøring til.
Formannskapet har ubegrensede muligheter til å foreta budsjettreguleringer, og fungerer dermed som kommunens politiske økonomiutvalg. Ethvert økonomiutvalg skal ha kontroll og oversikt over virksomhetens resultater. Ved avvik fra periodisert budsjett forventes det forklaringer på hvilke årsaker som har ført til et negativt resultat og hvilke grep som vil gjøres, eller hvilke grep formannskapet kan gjøre der det er nødvendig med vedtak. Dersom politikerne skal kunne fatte de beslutninger som kommunen er best tjent med, er vi helt avhengig av et klart og tydelig oversiktsbilde av kommunens drift.
I dag har ikke formannskapet en slik oversikt, verken over økonomi eller sykefravær. Formannskapet fungerer ikke som et økonomiutvalg. Det må vi endre på. Derfor må formannskapet kreve månedlige økonomiske rapporter. Gjennom regelmessige oppdateringer vil politikerne bevisstgjøres om hvor viktig budsjett- og regnskapsrapporter er for kommunens drift, og bare slik kan formannskapet ha den nødvendige oversikten som kreves om vi skal klare å snu kommunens økonomi.
Dette vil være en ny måte å jobbe på for formannskapet, men også for administrasjonen. Noen vil helt sikkert mene dette er unødvendig bruk av ressurser, sikkert både blant politikere og ansatte. Spørsmålet er da som følger; når har det vært unødvendig bruk av ressurser å ha full oversikt over budsjett, regnskap og sykefravær i en virksomhet som omsetter for ca. 400 000 000 i året? Å miste kontroll og oversikt over så store summer får svært uheldige følger for samfunnet vårt i lang, lang tid.
Kommunedirektøren bør bruke sine mellomledere med budsjettansvar mer aktivt mht. månedlige rapporter til formannskapet. Det er de som kjenner sin virksomhet best som må presentere rapportene, forklare avvikene, presentere løsningene og komme med forslagene. I all hovedsak er det fire områder som er de viktigste; sentraladministrasjon med tilhørende funksjoner, helse og omsorg, skole og barnehage, og sektoren for forvaltning, kommunalteknikk og beredskap.
Vårt forslag er at formannskapet innkalles til månedlige møter hvor kommunedirektøren og de relevante mellomlederne rapporterer om budsjett, regnskap og sykefravær. Kommunedirektøren bør også ha forberedt flere alternativer for hvordan de eventuelle utfordringene kan løses. Uten forslag til løsninger fra den administrative ledelsen har ikke formannskapet et beslutningsgrunnlag å styre etter, å settes dermed overfor en umulig oppgave. Det er her mellomlederne, de som kjenner sin virksomhet best, må bli enda mer aktiv og involvert.
Til syvende og sist er det politikerne som har ansvaret for kommunens økonomi, og da må politikerne ta det ansvaret, men med hjelp i fra kommunedirektøren. Kommunedirektørens oppgave må da være å rapportere om kommunens økonomi til politikerne til riktig tid og ofte nok. Om Porsanger kommune skal få kontroll over økonomien må vi endre måten vi arbeider på. Den enkleste måten å gjøre det på er løsningen som er presentert. Det er et konkret forslag som det er enkelt for både administrasjonen og politikerne å forholde seg til og jobbe etter.
Jeg er overbevist om at kommunen vil dra nytte av en slik måte å jobbe på. Den viktigste effekten vil trolig være bevisstgjøring omkring kommunens drift og økonomi i hele organisasjonen, og om hvilke forslag til løsninger som kan være med på å rette opp i resultatet før det er for sent. Bare slik, gjennom regelmessige og gode rapporter med relevant informasjon om kommunens virksomhet, kan politikerne få en reell mulighet til å ha innflytelse over kommunens resultater, til det beste for innbyggerne i Porsanger.